25. juli 2011

Samlet i sorgen

Det som har skjedd er helt forferdelig. De sier det er det værste som har rammet Norge siden 2.verdenskrig, og det tror jeg fullt og helt på. Da jeg først hørte at det var sprengt i Oslo, var jeg helt sikker på at det var en eller annen slags form for øvelse. Skytingen på Utøya hørte jeg ikke om før et par timer senere. Det var (og er fortsatt) et sjokk, og noe som er helt uforståelig. Man skulle ikke tro at noe slikt kunne skje, ihvertfall ikke så nær oss!

Mine kondolanser går til alle pårørende, og alle pårørendes venner. Dette er ufattelig vondt for alle her i landet, og det er nok noe som har rammet de fleste av oss, om ikke fordi vi kjente noen av de avdøde, så fordi (uansett om vi vil se det eller ikke), så har morderen, Anders Behring Brevik, satt et eksempel for andre radikale eller andre "gale". Vi vil nok føle oss utrygge en stund fremover, og jeg tror vi vil merke stor forskjell rundt oss.

Når det er sagt, er jeg veldig glad for å være norsk. Det er herlig å se hvilket samhold vi har, og jeg blir rørt over de store samlingene som har vært i de fleste byer i kveld, og ikke minst for de svære blomstersamlingene vi har sett både i medier og i virkelighet. Også blir jeg rørt over å se hvor mye noen av Norges viktigste politiske skikkelser bryr seg. Ordene de deler viser godt at de også er berørt, men også sorgen dem så hardt prøver å skjule.


Når klokken slo 12:00 idag, var det 1 minutts nasjonal stillhet. Akkurat da befant vi oss midt på E18, og det stod biler parkert i veikanten overalt. Vi stoppet vi også, og det var et sterkt øyeblikk. Samholdet er enormt, og det er beklageligvis i sorgen man merker det best. Det er ihvertfall godt å vite at det ikke kun handler om politikk, men om Norge som en nasjonalitet.



Igjen, jeg kondolerer til alle som befant seg på Utøya under skytingen, alle som ble skadet under sprenginen i Oslo og alle pårørende. Mine tanker går til dere!


1 kommentar:

  1. Kære Helene.
    Jeg vil blot gerne sende min kondolence til dig og Norge.
    Jeg sad hos min moster i Grønland da det forfærdelige skete. Og mine tanker faldt straks på dig.
    Og som du selv siger, så er det stærkt at se hvordan I som et folk holder sammen. Og netop sammen er man stærk.
    Mange kærlige tanker fra Ivalu (Sukkerknalden)

    SvarSlett